Har vi litt sånn sykedagen i dag?

I går når jeg la meg kjentes halsen min ut som sandpapir som var brukt alt for godt.

I mitt lille egentlig blonde hode klarte jeg å innbille meg selv at det bare var fordi jeg var litt tørr i halsen. Jeg la meg tidlig i håp om at jeg skulle våkne frisk som en fisk neste morgen...
Helt sånn ble det vel ikke..

Jeg våknet med et gisp etter luft , nesa var tett og halsen føltes ut som den hadde blitt sydd igjen med ei stoppenål og en alt for tykk ulltrå. Øynene var omtrent umulig å få åpnet. Da mamma kom inn for å vekke meg tror jeg mine første ord var: HOST jeg HOST tror HOST jeg HOST er HOST syk HOST.

Jeg drog meg på beina og tok på meg de styggeste, men mest behagelige klærne jeg har i skapet, og

trasket på kjøkkenet. Etter å ha presset ned en halv skive med ett eller anna ekkelt gøgg på ,

gikk jeg inn på internett for å sjekke fraværet. Jeg må innrømme at jeg likte ikke det jeg så.

Jeg hadde matte i dag. Et fag vi ikke har så ofte, så å misse noen timer av det er ille.

Så jeg tvang meg selv på skolen med et ansiktsuttrykk som må ha vært styggere enn den styggeste orken i midgar. Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare. De to første timene var matte. Mitt mål var å komme meg igjennom de timene, så hadde vi media resten av dagen. Piece of Cake tenker du. Jeg er kake tenker jeg.

Etter mattetimen pakket jeg sekken og ringte til pappa taxien og ba pent om å få bli hentet fordi jeg var syk.

Pappa kom , men før han fikk lov til å kjøre meg hjem , kjørte han meg til neset så jeg kunne shoppe litt.

Min gule prix handlekurv inneholdt:

• Solbærtoddy
• Halstabletter
• Fjorland risgrøt
• grønnsakssuppe
• tomatsuppe
• kyllingsuppe
• Halstabletter igjen
• kakao
• Kattemat faktisk.
  

Så nå sitter jeg hjemme og slurper i meg kattemat, nei jeg mener grønnsaksuppe , har lille Mozart malende på fanget og synes synd på meg selv. Jeg vurderer å slå på TVen men det vil bety at jeg må reise meg og det vet jeg ikke om jeg orker. Jeg må tenke litt på det. Men for nå skal jeg bare kose med Mozart og krype så langt under dyna mi som overhode mulig.

- Heidi Kristiin