ROMVITENSKAPEN OG BIBELEN

Mamma viste meg denne historien som hun fikka v sin onkel for mange år siden.
Fantastisk spør du meg!



Vet du at romfartssentrene er opptatt med å bevise at
det som kalles ”myte” i Bibelen er

Sannhet?
Harald Hill, direktør for Curtis Engine company i
Baltimore og rådgivende i rom-Forskningsprogrammene beretter om følgende:



Jeg tror at en av de mest fantastiske ting som Gud har vist oss mennesker i dag, nylig hendte våre romfarere og verdensforskere i Queen Belt. De holdt på med målinger av solens, månenes og planetenes posisjoner i verdenrommet, og hvor de ville befinne seg om 100 år, og 1000 år fra nå av. Vi må vite dette, så vi ikke risikerer at en av våre satellitter som vi sender opp, siden vil kollidere med ett eller annet under sitt kretsløp. Vi må plane satellittenes bane for hele dens levetid. Vi må regne ut hvor satellittene vil være så det hele ikke mislykkes.



Forskerne kjørte computermålingene for flere hundre år frem og tilbake gjennom datamaskinen, men kom ingen vei. Computeren stoppet og viste rødt signal. Dette betydde at noe var galt enten med opplysningene den ble matet med, eller klassifiseringsstandardene. Serviceavdelingen ble innkalt men fant alt i orden. ”Hva er galt?” spurte sjefsoperatøren for IBM? ”Vi er kommet frem til at det er en dag borte”, (i verdensrommet) i den forløpne tid.

Alle klødde seg i hodet. Det var ikke noe svar. En troende mann i gruppen sa: ”Vet dere, en dag jeg var på søndagsskolen talte de om at solen en gang sto stille” Ingen trodde ham, men de visste ikke noe svar og sa: ”Vis oss”!



Mannen fant fram Bibelen og gikk tilbake til Josvas Bok, kapittel 10, hvor de fant en ”latterlig” beretning for alle med sunn fornuft. Der leste de at ”Herren sa til Josva, vær ikke redd dem. (fienden). Jeg har overgitt dem i dine hender, ikke en av dem skal kunne stå seg imot deg. (vers 8). Josva var engstelig fordi han var omringet av fienden, og for at de ville bli overfalt av fienden i mørket. Så Josva ba Herren om å la solen sto stå stille. Vers 13: ”Og solen sto stille, og månen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag før den gikk ned,



Mennene ved romfartssenteret sa: ”Der er den savnede dagen!” De sjekket computeren, gikk tilbake til den tiden dette hendte, og kom fram til et nesten nøyaktig svar, men ikke nøyaktig nok. Den ”tapte” tiden på Josvas tid var 23 timer og 20 minutter, ikke et helt døgn! De leste versene fra Josvas bok igjen, og der sto det nesten (omtrent) en hel dag. Disse Bibelordene er viktig. Men de var fremdeles i vanskeligheter. Dersom de ikke kunne svare for 40 minutter, ville man være i vanskeligheter 100 år fra nå. De 40 minuttene måtte finnes fordi de ville multipliseres mange ganger i et baneløp.



Men den troende mannen husket også det Bibelen sier et sted, om at solen gikk tilbake. Kollegene sa til mannen: ”Du er gal!”. Men, de tok igjen fatt på Bibelen, og fant disse ordene i 2. Kongebok, kapittel 20. Kong Esekias ble på sitt dødsleie, besøkt av profeten Esaias som fortalte kongen at han ikke skulle dø likevel. Kong Esekias trodde ikke profeten, og bad om et tegn. Esaias spurte ham: ”Skal skyggen gå ti streker frem eller ti streker tilbake?” Esekias sa: ”Det er en lett sak for skyggen å strekke seg ti streker fram, nei, skyggen skal gå ti streker tilbake!” Da ropte profeten Esaias til Herren og han lot skyggen gå tilbake de strekene den var gått ned på Akas’ solskive – ti streker. Ti streker (grader) er akkurat 40 minutter.



23 timer og 20 minutter hos Josva, og 40 minutter i den 2. Kongebok utgjør den tapte dagen i universet.

Fra ”Weving world, Spencer, Indiana.