Alle tankene som vandrer i hodet mitt for øyeblikket.

Beklager at det har blitt lite blogging, men jeg tror helt ærlig ikke at noen har blitt så kjempe lei seg for det med tanke på at jeg nesten ikke har noen lesere. høhø.
Hvis ikke dere skjønte det, så var det en bønn om at dere må kommentere og fortelle meg om dere leser!

Dagen i dag har vært den minst stressfulle dagen på lenge. Jeg våknet i 10 tiden, og tenkte, " fill, jeg har forsovet meg bigtime!" Men så hadde jeg visst sagt til pappa i 7 tiden i dag at jeg var syk, noe som jeg kom på så fort jeg prøvde å reise meg opp ifra senga og kjente at beina svikter. Æsj. Jeg har vært så alt for mye syk denne høsten. Jeg tror jeg skal begynne å ta tran, og gomle vitaminer. Og gå med skjerf at all times. Sounds like a plan to me..

I hele dag har jeg gått rundt i den største T - skjorta mi og de videste pysjamasbuksene som finnes i skapet mitt. Sofaen har vært mitt yndlingssted og pusekatten min har ligget ved siden av meg hele dagen.Dagen hadde vært perfekt hadde det ikke vært for at jeg er syk. Men jeg skal ikke klage. Jeg må innrømme at selv om jeg hater å være borte ifra skolen, så er sånne dager som det her nesten noe av det beste som finnes.

Jeg har så mye jeg burde gjort på skolen:
-Lest til mattetentamen,
-skrevet et portrettintervju,
-lest til naturfagsprøve,
-skrevet en artikkel,
-laget en powerpoint om ARIL E.
- skrevet en prosjektrapport
- ordent loggen i PFO
Det meste av dette skulle jeg helst ha gjort til fredag. m-m.
HJELP?!

Jaja. Du spør deg sikkert" hvorfor i alle dager sitter hun her og skriver blogg innlegg istedet for å gjøre noe med det da?". Jeg spør meg selv om det samme. Jeg bare orker ikke, har ikke krefter rett og slett. Jeg blir kvalm og får hodepine bare ved tanken. Ja-a.

Jeg klager, jeg syter og jeg klager (: Jess.

Denne måneden har jeg så skal jeg synge en del plasser, det stresser meg litt, ja. Men jeg gleder meg også over at folk spør meg. Jeg har sagt nei til hele fire steder og alikevel har jeg 5 "oppdrag" igjen...
Det føles rart og bli spurt av så mange. Jeg fatter ikke at de spør "lille Heidi" liksom. Men jeg er så takknemlig også.
Fordi den følelsen jeg har når jeg står på scenen og synger, den er så ubeskrivelig. Jeg svever liksom. Og jeg er så takknemlig for at det Gud har gitt meg, og jeg vil virkelig bruke det til å ære han. Jeg takker Gud for hver gang noen spør meg om å synge en plass og for hver gang jeg har mulighet til å si ja. Jeg er så takknemlig..! Ih, Gosh.

Nå skal jeg gå og lage mat. Hvis jeg orker å dra meg opp av sofaen. Men jeg er så sulten, og har skikkelig lyst på wok. Nam, wok. Nam. EVIG nam.

Vi blogges. And how I do love comments. (:

- HappyHeidi