Jeg elsker Criminal Minds. Jeg MÅ se på det. Torsdagskveldene er ikke helt det samme uten. Det er ufattelig skummelt til tider, og jeg sitter med hjertet i halsen. Spørsmålet dukker opp hver eneste gang: - Hvorfor hekkfjell ser jeg på dette? !
Alikevel, hvis jeg begynner å se på en episode, så MÅ jeg se den ferdig. Bare for å se at de løser saken, slik at jeg slipper å være redd for at morderen går løs når jeg legger meg.
- Jammen, Heidi det er jo bare TV !
Samma det! En morder er en morder! Tv eller ikke, det hjelper ikke i min verden!
- Jammen Heidi, vi lever jo i samme verden?!
Pøh, det er det du tror.
Så episoden jeg så på i går, den ble rett og slett bare for creepy.
( mobb meg og si det var ingenting, men jeg synes den var creepy!)
Jeg endte opp med å switche mellom nrk og Tv2 hele tiden. De gangene jeg så på TV2, så jeg mesteparten uten lyd. Hjertet hoppet langt opp i halsen flere ganger, noen ganger så høyt at jeg trodde jeg skulle få det i halsen. Æsja meg.
Morderen ble ihvertfall tatt, eller han ble påkjørt av en lastebil. Poenget er at han ikke kunne myrde folk noe mer! Så da kunne Heidi sove søtt, og drømme rosenrødt.
( Hvis ikke det rimte så er mitt navn Einstein)
- Easily- scared Happyheidi.
Du er da ikke sær for det om du ser Criminal Minds... Det er faktisk et ganske så bra show...
SvarSlettJeg sier ikke at jeg er sær fordi jeg ser på Criminal Minds, jeg sier jeg er sær fordi jeg må se det uten lyd enkelte ganger fordi jeg blir så lett skremt :P
SvarSlettComment
SvarSlettDavid, jeg blir trist.
SvarSlett