Hmrf.

Med eneste gang bilen parkerer på parkeringsplassen, grøsser jeg.
Så fort jeg setter bena mine inn i bygningen, slår den ekle lukten mot meg og skaper kalde frysninger, som leker seg med å løpe løpsk nedover ryggen min. Det er ekkelt hvordan alt er hvitt. Gulvene har en liten gråfarge riktig nok, men ellers er alt hvitt. Veggene, vinduskarmene, gardinene ja, til og med menneskene er bleke og hvite. Personalet i sine hvite frakker, går lett over gulvet på sandaler med gummisåler, gjerne hvite disse også. Jeg bare kan ikke fordra hvordan sålene på skoene knirker bortover de lange gangene når bena bærer dem lett over gulvet, der de går for å finne en vase til en syk stakkar sine tulipaner, som vedkommende fikk av naboen som ikke turte å komme på besøk, eller noe. Åja, hvis man er riktig heldig og treffer på en koselig sykesøster, så er det godt mulig at man får et glass saft, og en tørr kjeks, dette gjør de hvite menneskene for å være snille.
Hvis ikke du har skjønt det, så er jeg ikke særlig glad i sykehus.