La oss alle utrydde matematikken.

Æh. Bais.

Jeg er sur, sinna deprimert og trenger sykt en jentekveld med mango, sjokolade, jentefilm, synge høyt til jentemusikk, latterkramper og kattunger. Noen frivillige?


Etter alle de timene med mattelesing, pugging, formelskriving, blyantspissing, kalkulatortrykking, og svetting over mattebøkene, så skulle man tro at dumme lille Heidi Kristiin skulle få litt inn i hodet sitt, nok til å få en nogelunde karakter på den fordømrade mattetentamen. Men nei..
Det eneste jeg ender opp med er en karakter som er god nok til et klapp på skuldra eller to, og et " bedre lykke neste gang" etterfulgt av et medlidende smil og et raskt temaskifte for å unngå ubehageligheter. Det siste der er jeg kanskje litt taknemlig for, temaskiftet mener jeg. Eller er jeg det?!

Uwæ, jeg vil bare begrave meg under dyna mi og bli der og bare rope til Gud, bønnfalle han om at jeg ikke kommer opp i matte til eksamen. Fill, det dunker hardt nedi brystet, klumpen i magen vokser seg større enn norskeknuten-fjellet, og det svir bak øyelokkene bare på tanken. Tanken på matteEKSAMEN.

BAAAAAAAAAIS. KLIKK OG SUTRE!