"Vær prinsesse i ditt eget slott"

"Ny forskning ved universitetet Harvard viser at morgengretne mennesker blir gladere og mer energiske av å våkne til synet av friske blomster."

I går skjedde det utrolige. Jeg har gruet meg og sneket meg unna dette gjøremålet i en halv evighet, i frykt for å dø av kjedsomhet.. Men igår fikk jeg et kick, og mens jeg hadde besøk, ryddet jeg klesskapet mit! Det ser fint ut!

Jeg hadde også besøk av Maria, som tok over en hau av ting jeg aldri hadde brukt og bare hadde tenkt til å hive. Jeg hadde så mye plass i klesskapet mitt plutselig at jeg fikk faktisk til å legge ting slik at det går an å ha oversikt og se hva man har, uten å måtte dra alt ut å hive det på gulvet. Jeg er mektig fornøyd.
Jeg har prøvd å rydde rommet mitt utallige mange ganger, men har liksom bare hevet alt inn i klesskapet, og når jeg skal finne det jeg trenger, så er rommet rotete igjen. Noe som egentlig er veldig trist, fordi jeg trives jo selvfølgelig best når det er ryddig rundt meg, men mangler så sykt lysten til å rydde. Men i går kom den over meg, jeg ryddet rommet, og nå ser det faktisk tålig bra ut, og jeg har så utrolig lyst til å holde det slik.

Jeg var også ute med scooteren ned til Prix en tur, for å handle noe. Da kom jeg over et utrolig tilbud jeg ikke kunne unngå, en bukett med roser til 20 kr! Noe som kunne holde meg motivert til å hole rommet ryddig, og noe som kunne hjelpe meg til å bli mindre morgengretten. Så jeg spanderte faktisk blomster på meg selv.

Jeg tror det fungerer også, for til tross for at det regner ute, jeg har hatt en vanskelig prøve i dag, og at jeg har verdens kjedeligste fag akkurat nå; så har jeg en trang til å rope ut:
LIVET ER HERLIG!

Det er fire dager til jeg har bursdag, noe som er den gøyeste dagen i hele året.
Jeg pleier alltid til å glede meg kjempemasse, men fy søren som jeg gleder meg i år,
og så nysgjerrig som jeg er nå, har jeg aldri vært før. Jeg er mer nysgjerrig enn selveste nysgjerrig-Per, og med god grunn faktisk.Min lille lure-gutt av en kjæreste har planlagt denne dagen i en halv evighet og bare elsker å gni det inn i ansiktet mitt at jeg ikke aner hva som skal skje.Han skryter av hvor romantisk han kommer til å være, hvor koselig det blir og hvor fine gaver han har kjøpt. Ikke nok med det, han har snakket med Mamma, skal snakke med Pappa. Og på skolen i går, fikk Maria og Esther hver sin mail av han, jeg fikk ikke vite innholdet!
Er det rart at fire dager virker som en evighet? I don't think so!

Men,men. Jeg prøver å få tiden til å gå, her er den korte versjonen av min timeplan til lørdag

So long, Heidi Kristiin :)