2009 - Høydepunkter.

Året 2009 var et et år med motbakker, utfordringer og vanskelige ting, men like fullt et år fylt med gleder, kjærlighet og lykke og vil nok alltid være et utrolig minnerikt år for meg.

Jeg startet året som stormforelska i en lyngdalsgutt. Hjertet banka ekstra fort, mobilen fikk kjørt seg hardt med tekstmeldinger, mms og ettervhert telefonsamtaler og smilet var konstant klistret på i trynet. Jeg var alltid trøtt når jeg skulle på skolen disse dagene, fordi det ble ofte sene kvelder med lange telefonsamtaler, som fortsatte på msn til langt ut på morgenkvisten. Jeg gikk rundt som en forelska dott med hjerter i øynene, omringet av en rosa sky og det eneste jeg tenkte på, snakket om og drømte om var David.

Så en kald vinterdag i februar, den sjette, for å være nøyaktig, ble vi sammen. En herlig dag som ikke kan beskrives i detaljer. Bare et ord som jeg kan klare å si, det samme ordet som gikk igjen og igjen resten av dagen og utover de første ukene. Gosh.

Så dette var altså året da jeg fikk min første kjæreste.

Etter mange år som sanger i Lovsangsteamet til ungdommene i Kirken I Dalen, tok jeg over som lovsangsleder etter Maria Elisabeth. Gigantic shoes to fill, I know. En vanskelig oppgave som viste seg å være en større utfordring enn jeg trodde, men likevel lærte jeg meg å stå på, "power through", og jeg vokste utrolig mye og lærte masse nytt om meg selv.
Jeg fant blandt annet ut at dette var en oppgave Gud ville ha meg i, og jeg fant ut at det var her jeg ville være.

Denne sommeren skjedde det også en stor ting. Storebror Rudi giftet seg med sin utkårede og jeg fikk en storesøster eller svigerinne om du vil. Rudi sin utkårede var fantastiske Krasimira (Krasi) fra Bulgaria. Det kan sies så utrolig mye om dette bryllupet, det var nydelig, vakkert, romantisk, morsomt, herlig og koselig. Men samtidig var det litt rart. Jeg ble minnet på om at vi begynner å bli voksne, meg og brødrene mine. Vi som pleide å sitte i baksetet av bilen på familieturer å synge Disney-sanger, satt nå i brylluppet til Rudi, storebror. Han var gift og stod og pakket om bestikk liksom. Skikkelig rart. Men likevel, jeg var så utrolig glad for at Krasi endelig var med i familien, den herlige jenta som jeg gikk så godt overens med ble endelig min svigerinne, min storesøster.

Resten av sommeren gikk for det meste i å jobbe i Sarons Dal med Maria Elisabeth. Jeg jobbet ræva av meg, men storkoste meg. Ingen sommer uten Sarons Dal Ferie og Fritidssenter!

I slutten av sommerferien, den 6. August for å være helt nøyaktig, så feiret meg og min kjære et halvt år sammen. Romantisk som han var,er, og forhåpentligvis alltid vil være, så planla han den turen sammen. Han bestilte togbiletter til Oslo, og biletter til fornøyelsesparken Tusenfryd. Min kjære vet at jeg elsker fornøyelsesparker og jeg frydet meg da jeg forstod hva vi skulle. Vi var også rundt i byen på sightseeing, innom Deli deLuca for å kjøpe amerikansk godteri, jeg fikk truffet Rudi og Krasi noen timer, og vi hadde picnick i slottsparken. Det var så utrolig koselig! På kvelden tok vi toget hjem til Kvinesdal igjen, med en fantastisk, herlig og minnerik dag i hjertet

.

Høsten kom og det ble klart for skolestart, selv om jeg var langt ifra klar. Jeg hadde ikke fått nok sommer, jeg hadde ikke fått nok sol og badetempraturer, jeg var så langt unna klar for lekser, prøver innleveringer og framføringer som man kunne få det, men det hjalp lite. Skole ble det. Meg og min kjære klasse var ikke lenger den minste mediaklassen på skolen, men vi gikk i 2MK, noe som tok lang tid å venne seg til, nesten like lang tid som at David gikk i 3MK.

Det var en positiv ting med å begynne på skolen igjen though, Maria Elena mi. Jeg har aldri møtt et menneske som er så stikk motsatt av meg selv, men så fullstendig lik meg.
Hun var like lite klar for skolestart som meg, og vi satt og sukket for oss selv, kikket på hverandre og klaget til hverandre mens vi spiste kjeks og drakk cola. ( We still do.. )
Vi hadde vært utrolig gode venner før sommeren, men denne høsten ble vi enda mer sammensydd, we've become bestfriends. En dag uten Maria, det går ikke. Alle turene vi har hatt på heia med mopedene, alle kveldene vi har sittet på hybelen hennes og føset ihjel fordi hun har spart på strømmen, alle gangene vi har tatt solarium, alle ettermiddagene vi har laget wok og sett på Tv og sovet i hver vår lenestol, ja, alle disse gangene har gjort min høst fantastisk.

.

Vi snakker om det ofte, min kjære bestevenninne, at selv om denne høsten nok alltid kommer til å bli den værste hun har i minne, så har vi utrolig mange gode minner fra denne høsten.

Tro det eller ei, men jeg fikk også mopedlappen sommeren 2009, og kjøpte en nydelig Keeway scooter, gitt navnet Wolfgang. Wolfgang har blitt min trofaste følgesvenn, men hviler for vinteren, slik at han blir klar for å kjøre over heia til Lyngdal når sommeren kommer.
Jeg har nemlig en picnickdate på kvinesheia med min kjære Maria!

Høstferien 2009, reiste jeg til Bulgaria med mine to storebrødre, svigerinna mi og min kjæreste David. En lang tur, med så sinnsykt mange opplevelser som jeg alltid kommer til å huske.Det var så rart, en helt annen kultur, helt annerledes mat, for ikke om heeelt annerledes språk.Det eneste jeg kunne på bulgarsk når vi reiste ned var 'jeg elsker deg' , og det var ikke helt det jeg følte for å si til noen andre enn David der nede, og det kunne jeg jo egentlig bare si til ham på norsk også. Anyway, det var en utrolig herlig tur! Noe av det vi også storkoste oss med, var de lave prisene. David var i colahimmelen, 6kr for 2 liter Coca Cola, jeg holdt meg til fanta.
Bulgarerne gjorde litt narr av ham og sa: " You drink coke like it's water!" haha! Han nikket og gliste stort og var helt enig, det var jo fantastisk! Mens vi var der nede, fikk jeg låne Rudi og Krasi sitt speilreflekskamera. Jeg knipset bilder i ett sett, helt hypnotisert av de nydelige motivene.

Dagen når vi skulle reise hjem igjen, var trist og grå. Ingen av oss hadde serlig lyst til å reise hjem, men vi pakket motvillig bagasjen og satte oss på bussen ifra Silistra til Sofia mot flyplassen. Vi var alle stille, og Krasi og meg satt meg tårer i øynene og klump i halsen.
Jeg er fullstendig bestemt på at jeg skal ned der igjen om ikke så alt for lenge. Bulgaria har en spesiell plass i hjertet mitt.

Denne høsten ble høsten der min interesse for foto virkelig blusset opp. Jeg hadde likt å holde på med det nå, men nå ble det en lidenskap. En hel uke uten å få tatt noen bilder med speilrefleks, det gikk ikke. Så nå har sparing til digitalkamera begynt. Men først og fremst sparer jeg til noen annet.

Jeg tok nemlig en bestemmelse i 2009, at i påska 2010, skal jeg på misjonstur til Latvia. Så nå sparer jeg penger for å få råd til det. Og jeg er utrolig spent, og gleder meg sinnsykt masse!

Desember 2009 vil nok alltid være et minnerikt år for alle kvindøler som noensinne har bodd i hamrebakkene. Poppeltreet, vårt nydelig, vakre poppeltre, ble hugget ned. Det er et sårt emne, så hvis ikke du kjente til poppeltreet, bare vis respekt. På julaften, ved ungdommenes årlige kveldstur, hadde vi minnestund ved stubben til treet, vi tente lys, sang Amazing Grace, delte våre beste minner om poppeltreet og hade et minutt stillhet. Poppeltreet, we'll never forget you!

Jula kom, og for første året på lenge, hadde jeg julestemning og gledet meg noe helt vilt til julaften. Jeg skulle feire jul med min kjære, og det skulle bli så utrolig koselig, og det ble det.
Jeg storkoste meg, og var overlykkelig for at det ble hvit jul. Noe annet som skjedde, var at jeg fikk oppfylt en barndomsdrøm. På julaften, fikk jeg nemlig synge. Meg og Håvard øvde inn fire julesanger, og sang dem på julaften. I felt like on top of the world. Det var et utrolig kick og synge for så utrolig mange mennesker.

Nyttår ble feiret med min kjære i Lyngdal, og jeg hadde det kjempekoselig. et bli nok litt for mye intern lyngdalshumor, men det var artig for det om. Filadelfia og Bedehuset feriet sammen og på møtedelen sang jeg en solosang. Den kvelden fikk jeg det fineste komplimanget jeg noengang har fått. Sara og Caroline kom bort til meg, og Sara sa: "Når du sang, jeg tenkte ikke på at du sang, eller at det stod noen på scenen en gang, jeg tenkte kun på Jesus. Det er det ikke mange solosangere som kan få til"
Takk Sara, det du sa, kommer jeg alltid til å ha med meg i hjertet mitt, det betydde masse!

Som dere sikkert kan forstå av å lese det her, så kommer 2009 til å være et utrolig minnerikt år for meg. Men jeg er klar for 2010, med mange nye opplevelser og gleder meg om et år til, når jeg sitter å skriver om hvor fantastisk bra 2010 har vært!

- Heidi Kristiin.