I’ve faced my fear.

Balanserende på ei ustødig gardintrapp med musikk i ørene og en malerpensel i hånda. En beskrivelse av hvordan jeg så ut i dag på jobb. Etterhvert som penselstrøkene på dørkarmen ble hvitere, dro musikken meg og tankene mine inn i drømmene mine. De drømmene jeg ikke akkurat tør og drømme..Hvis du ikke aner hva jeg snakker om, så les innlegget mitt om drømmer litt lenger nede på siden.

Jeg skrev blandt annet at jeg liker og drømme, jeg liker bare ikke delen etterpå når fornuften kicker inn. I dag prøvde jeg så godt jeg kunne.

Jeg drømte meg langt inn i drømmer som fikk det til å kile i magen og smilebåndet til å strekke seg til øreflippene. Jeg fant ut at jeg kan jo drømme, fornuften kan si det den vil, kanskje stoppe meg. Men sommerfuglene i magen og smilebåndene som strekkes til øreflippene, neidu, den følelsen av å drømme er for herlig til at jeg vil slutte. Kanskje blir det ikke akkurat som jeg drømmer om, men da har jeg jo ihvertfall gleden av å drømme? Så er det jo noen drømmer som går i oppfyllelse også. Hvem vet?

 Meg i drømmekjolen min. Jeg kjøpte den aldri. Den kostet tre tusen kroner. Jeg var fornuftig, men jeg tok bilde slik at jeg kan se på det og drømme litt av og til og tenkte tilbake på hvordan det deilige silkestoffet føltes på kroppen.

Jeg fikk drømmegutten min!

 

 

 

 

 

 

 

Vi drømmes! :)