It’s the little things in life..

 

Å løpe barbeint ut i mamma sin hage, kjenne gresset kile mellom tærne,løfte hendene og strekke meg så langt jeg bare kan, hoppe helt til jeg får tak i den grønne greina så frodig fylt med mørke, nesten sorte kirsebær.

Lakke tåneglene røde bare for at de skal se fine ut i de nye fine sandalene man har kjøpt for pengene som sommerjobben sitt slitt gav. Angre på at man valgte rød farge når mamma kommer hjem fra Tyrkia med nydelig perlerosa neglelakk. Som forresten er prikk lik den første neglelakken man noensinne prøvde å stryke over storetåa.

Vente på bussen på Feda og nyte at sola skinner igjen. Innse at man aldri har tatt bilder av Feda-broa før. Innse at man faktisk ikke har tatt bilder på veldig lenge  og kjenne på hvor deilig det var å stille inn blenderåpningen igjen.

Glede seg over hvor mye rart som egentlig befinner seg i veska mi når jeg legger kameraet ned i veska og oppdager ei flaske med såpebobler.

Drite i at fedaterminalen er stappfull med folk og kose seg med hvor fint såpeboblene flyr i vinden og hvor såpete de glitrer når de treffer solstrålene over vannet.

Sette seg ned i dusjen, kjenne det varme vannet sile nedover kroppen og dusje helt til fingrene blir skrukkete. Komme på at man kalte det for “oldemorfingre” da man var liten.

Tenke på Oldemor som bodde i nordnorge og elsket å spise bananer når de var helt svarte. “Det e no sånn dem smake bæst!”

Sitte oppe til langt på natt bare fordi man har ferie og ikke trenger å stå opp tidlig neste morgen. Lakke tåneglene perlerosa og krølle håret. Kose seg med en saftig nektarin og slurpe et glass iskaldt vann, som forresten smaker ti ganger bedre med hjerteformete is-biter og rosa sugerør.