Verdt å nevne

It’s been a while..

Ting som har skjedd som er verdt å nevne:

- Jeg har begynt på skolen igjen. Det er litt tungt. Dagene er lengre, fagene er tyngre og eksamene er garanterte. I motsetning til en del andre elever, som bare ikke kunne vente på å komme i gang med skolen igjen og å komme inn i sine faste rutiner, så hadde jeg ikke hatt noe i mot en måned til med min rutinefrie hverdag. Desverre så er det nå slik at man kan ikke velge, skolen begynner, og er man ikke klar, så er det bare å bli klar. Det er vel det jeg har prøvd på. Prøvd så godt jeg bare kan med: Nå er det jo bare ett år igjen, Heidi! eller Det går nok fort! eller Kom igjen nå, stå på det siste året på skole, Heidi. Jeg kan helt ærlig ikke si at mine små “stå-på-kommentarer” har fungert så bra, but I’m getting there.. Skoledagen i dag var ikke så ille som den i går, eller dagen før der igjen. Så sakte men sikkert skal jeg nok klare å komme meg igjennom dette året også. Så lenge jeg står i matte..hoho.

- Jeg har kjøpt en gul onepice. Eller det er en Only kosedress så det er en falsk onepice for de som er nøye på det. Ja, jeg vet de er stygge som fy, at en teletubbie har måttet lide og dø for den og at jeg ser ut som en Picachu eller en kanariful. MEN, jeg kan med hånda på hjertet si at det er det beste plagget jeg har hatt på meg noengang! Desutten så lover jeg ikke å bevege meg ut av huset med den, utenom når jeg lufter hunden og henter posten. Sorry, teletubbies.

- Det er dette skoleåret jeg skal være russ! Noe jeg ikke har vært så veldig gira på før, men noe som jeg gleder meg helt vilt til nå. Litt plutselig ble jeg sekretær og havna i kjernestyret for russen på skolen. I dag har jeg blandt annet kost meg med resten av styret med å planlegge temadager og sette opp navn på svartelista. Et stort lyspunkt i skolehverdagen! Jeg må si at jeg gleder meg utrolig til å være russ med klassen min. Vi er en herlig gjeng! <3

- Storebror Ole-Marius har flyttet til Moss, og jeg har tatt over ungdomsrommet i huset. Eller, det “store” rommet. Gutten kjøpte også Wii rett før han reiste vekk, men fant ut at han ikke hadde plass til det, og det ble derfor med til meg. mohaha. Jeg er sykt gåen i armen min etter alt for engasjerende spilling.

 

Jeg skal nok holde ut dette året, takket være de fantastiske menneskene jeg har i livet mitt som gjør hverdagen lysere og tvinger munnen min (og hjertet mitt) til å forme seg i et smil. I’m greatful!

- Heidi Kristiin.