The little things in life.

Fytti så koselig det er å lese igjennom gamle blogginnlegg. Koselig, gøy, og pinlig. Plutselig så ser man at man vokser mer på noen år enn man tror. Men hvem vet, om tre år sitter jeg kanskje og vrir meg i sofaen av hvor kleint dette blogginnlegget er.. Uansett, når jeg sitter i sofaen og leser alt jeg har blogget om iløpet av disse årene, alle oppturene, nedturene, alle de kryptiske innleggene om forelskelse, og håp om at noen frir snart, så innser jeg hvor mye jeg har glemt. Så mange av tingene jeg ikke husker før jeg leser dem. Det får meg til å tenke på disse Oslo-årene vi skal ha. Vi har opplevd så mange småting, og er det noe jeg har lært iløpet av mine nitten år her på jorda, så er det at det er småtingene ikke er småting. Derfor vil jeg huske dem. Det er så mye som har skjedd dette året, og alt for få av opplevelsene har blitt skrevet ned. Så, man kan sikkert lukte hva jeg vil frem til her. Jeg har lyst til å begynne å blogge igjen. For min del. For minnene sin del. Likevel synes jeg det er koselig om folk leser, og spesielt om de legger igjen en kommentar. Alltid fint med tilbakemeldinger.

- Fru Heidi Kristiin.